Da har jeg overlevd mitt andre 10K-løp i år (og noensinne), Tunnelløpet. Jeg forstod det slik at løpet skulle gå i den nye senketunnellen i Bjørvika, men det så ikke ut til å være tilfelle. Istedet løp vi  frem og tilbake i noen andre av de nye tunnelene der. Det var ganske forvirrende. Ca. 3 KM av løpet gikk inne i tunnellene og det var ikke noe stor forskjell på å løpe der, kontra å løpe utendørs. Bortsett fra det heftige ventilasjonsanlegget som bråkte noe infernalsk, men med tanke på at det skal dytte dritten fra hundretusenvis av biler godt opp i Oslo-lufta så må det vel det. Forholdene var ellers ganske gode, overskyet og opphold er ideelt for løping. Selv om det gjerne kunne vært et par grader varmere for min del.

Målet mitt var å løpe raskere enn på Sentrumsløpet og helst under 45 minutter. I begynnelsen av løpet hadde jeg imidlertid nok med å bekymre meg om jeg kom til å fullføre da jeg kjente en faretruende kommende krampe i høyrebeinet. Etterhvert forsvant den trusselen, bare for å komme tilbake i venstrebeinet. Det kjentes imidlertid ikke like pressende der så da var det bare å kjøre på. Jeg kjørte min spesialutviklede strategi som går ut på å finne en passende hare som løper akkurat litt raskere enn det jeg syns er passende tempo, og bare prøve å henge på den. De første kilometerene gikk radig unna, men ikke lenge etter jeg hadde passert 7KM-merket begynte det å bli alvorlig tøft. Herfra og utover var det rett og slett bare å løpe på vilja. Den har jeg heldigvis ikke vondt i, så det gikk bra denne gangen også, utrolig nok. Jeg hadde også en seig jævel som jeg hang på og prøvde å riste av meg på slutten, men jeg måtte gi tapt for ham på de siste 500 meterene. Det var litt bittert.

Tiden ble til slutt på 43:04. Det er godt under 45 minutter og over 3 minutter raskere enn jeg var på Sentrumsløpet, så det er jeg strålende fornøyd med! Det beste er at jeg har nylig vært syk og fortsatt er litt rusten, og dermed ikke har fått trent så mye som jeg skulle ønsket, så jeg føler at jeg har enda mer å gå på. Nå har jeg imidlertid ikke noe løp på programmet før Oslo Maraton i slutten av September, men det spørs om jeg ikke må finne en passende 10K en gang før det. 🙂

Da har jeg akkurat kommet hjem og fått sjekket resultatene fra sentrumsløpet, og jeg må si jeg er ganske fornøyd! Jeg hadde en ganske besværlig start, enten startet jeg altfor langt bak, eller så startet altfor mange for trege foran meg, men i alle tilfelle måtte jeg tråkle meg fremover de første par kilometerene før det gikk sånn noenlunde an å løpe i greit tempo.

Siden jeg ikke hadde noe klokke med meg så var strategien å prøve å finne et greit tempo, og å finne noen å «henge på» som jeg kunne strekke meg litt etter. Pga. den trege starten klarte jeg ikke å finne noe passende å henge meg på før etter ca. 5-6 kilometer. Derfra hang jeg ganske greit på/løp forbi en fyr som sjekket kilometertiden sin nøye; jeg gjettet på at han kanskje gikk for 5 min/km. Herfra var det kos å løpe; nydelig vær og passelig tempo. Tapte nok noen sekunder på å lete etter væske på drikkestasjonen (og å prøve å få den i meg..), og hadde et kjedelig uhell med en fyr som tråkket av meg skoen på rådhusplassen..  På tross av disse småproblemene, så endte jeg opp på 46:42, mer enn 3 minutter enn jeg hadde turt å håpe på! Jeg holdt riktignok på å dø på meg ved målgang, men jeg kastet ihvertfall ikke opp (noe mange andre gjorde..)!

Til slutt må jeg rette en stor takk til alle de fremmøtte som var med å heie meg frem, det var utrolig artig å se at så mange hadde møtt opp! Uten all den entusiamsen dere viste underveis så ville jeg aldri klart å gjennomføre dette! Tusen takk!