Dette er et lite reisebrev fra turen jeg og T. hadde til Sydfrankrike/Spania fra 4. til 9. januar. Stilen er muligens noe inspirert av Lars Saabye Christensens «Beatles» som jeg hadde med meg på turen. Nyt! 😉

Dag 1

Reiste bortover til flyplassen på ettermiddagen. Kuli tur. Booka bussbilletter på Internettet i siste liten. Rakk et par kalde og noen pinner før vi satt i fuglen sydover. Fremme lenge før tiden. Hadde rukket buss til byen, men vi gav faen. Tok et par pinner og plinga på hotellbussen. Været var lunt. Det var ikke akkurat en hetebølge som slo mot oss da vi gikk av flyet i Marseille. Men en fin vårkveld, med en frisk og sval Mistralvind. Knoting og stotring på gebrokken fransk/engelsk kombinert med kroppspråk med et ektepar utenfor flyplassen. Endelig kom hotellbussen. Hotel Louisiana. Et lite reir for å hente seg noen timer søvn før det bar videre.

Dag 2

Ramla ned i lobbyen om morgenen. Formen var bra. Frokosten var det ikke. Dytta nedpå noen tørre boller med syltetøy og ost og hev oss på flybussen til Marseille sentrum. Vandret litt hvileløst rundt stasjonen på jakt etter ei kasse som ville spytte ut noen europenger. Dårlige greier. Den eneste innen rekkevidde ville ikke spise plastikken vår. Booka et par billetter til Montpellier på VISA og reiste videre. Vårdag i Montpellier. Sterk sol og medio temperatur som i Marseille, men uten Mistralvind. Hoppet på en av Montpelliers to flotte trikkelinjer opp til Antigone og hotellet. Navnet mitt, Expedia og så romnøkkel. Internett er freshe saker. Fanget i en by 10 km fra Middelhavet gjør vi et halvhjertet forsøk på å nå strendene. Etter endel peking og «no parlevous anglais» og med fare for å havne i gokk, driter vi en lang marsj i prosjektet og tar inn på en restaurant. Italiensk. Stabilt. Varmt beroliget av en rød italiener dro til en pub ved hotellet. Etter noen runder biljard, og enda flere runder øl, og endel timer senere krasjet vi på rommet for noen timers søvn før den lange togturen neste dag.

Dag 3

Fransk frokost. Croissants og kaffe. Humpa oss videre med bagger over skuldrene. Ned gjennom «palmegata» til stasjonen. Stod i billettkø mens første avgangen sydover gikk. Et par timer å slå ihjel. Dårlig timing. For lite tid for utflukt, for lang tid til venting. Slo oss ned på en kafé og slo tiden ihjel med en bok, kaffe og en neve sigaretter. Vi kunne nok se langt etter målet om å være i Barcelona i to-tiden. Toget kom. Corail Teaz. Langt og flott fransk tog. Vi durte nedover langs middelhavskysten til de beroligende dunkle dunkene til toget. En liten blund på øyet, et par kapitler av «Beatles» og toget nådde sin endestasjon, «Portbou.» En vakker liten perle av en middelhavslandsby klemt inne mellom bratte fjellskråninger bugnende med vinranker. Strand, havduft. En kort lunsj på en kafé ved stranden og det bar videre på et skranglete spansk tog med t-baneseter i mange timer. Nydelig solnedgang. Støl i raua vralta vi ut av stasjonen til den vakre og lune Barcelona-kvelden. Nytt språk. Etter mer gebrokken stotring og fingergymnastikk finner taxien veien til hotellet, noen hundre meter oppi gata fra stasjonen. På tide å ta en spasertur uti kvelden. Lite liv. Vi er visst ikke havnet på helt rett sted i den spanske storbyen. Avslutter kvelden med katalansk brød og skinke akkompagnert av søt øl og spansk rødvin…

Dag 4

Baker rett ned i gata. Baguetteting med spansk skinke. Billig og bra. Tid for å finne stranden. Rømme denne delen av byen. Det lukter bæsj og søpla flyter overalt. Stort metrosystem. Raskt, punktlig og halve prisen av Oslotrikken. Nedtelling på sekunder til neste avgang. Mange forbindelser. Imponerende. Vanskeligere med uttalelsen av navnene på stasjonene, men vi gjetta oss lett frem til strandpromenaden på egenhånd. For en strand. Selv om jeg vet jeg bare så en brøkdel av den, er den gigantisk. Mange folk. Fulle restauranter langs stranden. Vi skriver 7. januar og gradestokken kryper opp mot 20°. Jeg vasser litt, endel andre også. Kun én «galning» på svøm. Det fristet, men av mangel på håndkle og med ferske sting i skinka slår jeg etterhvert tanken fra meg. Middelhavet får vente på meg en stund til. Timene flyr forbi mens vi vandrer rundt. Tar en matbit på en kafé og tenker at dette er «det gode liv.» En vakker vårdag i januar, i Barcelona. Vi slår oss ned på en rolig benk for å ta en pinne og studere det nyanskaffede kartet. Mens jeg sitter fordypet i spanske gatenavn skvetter jeg plutselig til av et «Hva faen?!» fra T. Hun har blikket vendt bakover og jeg snur meg instinktivt rundt og får øye på en høy og hengslete negerkødd traskende bort fra oss. T hadde veska åpen ved siden av seg. Dum idé. Han rappet lommeboka ut av veska, T merket det heldigvis og fikk nappet den ut av handa hans. Det bruste inni meg, jeg var på nippet til å sette etter han og la ham få smake min vrede. Jeg hadde lett lagt han i bakken. Jeg tar det i meg, sender ham et olmt blikk og sjakalen vralter videre med halen mellom bena. Puste ut. Ekkelt. Jævla pakk. Hendelsen legger seg som en mørk sky i bakhodet resten av dagen. Alt i alt var vi heldige og slapp med skrekken. På tide med noen pils. Vi tok metroen opp til gamlebyen, til en fantastisk labyrint av smågater krydret med kaféer, butikker og små markeder, til og med utendørs opera. Og det krydde med folk. Dette var langt fra en traust vinterdag i en norsk by. Vi fant et ledig bord og slo oss ned. Leskende utepils til langt på kveld. Steakhouse. Okse og kalv. En rask runde med metroen og vi var hjemme igjen.

Dag 5

Somling om morgenen. Litt ør i hodet etter en sen kveld i går. Tok ikke sjansen på metro og labbing til den andre stasjonen i byen som vi skulle reise fra. Tar drosje. Fort, trangt og mye biler. Generellt kaos. 10 minutter senere velter jeg ut litt skjelven etter en av de verste bilturene i midt liv. Sikkerhetssjekk på stasjonen. Slapp, men likevel en sikkerhetssjekk. Spesielt. Vi får håpe den baskiske separatistrøyrsla lar oss være i fred i dag også. Vi kjører Talgo. Bedre seter enn t-banetoget nedover. 70-talls look. Direkte til Montpellier idag. Radig unna. T sover, jeg leser. Vi ruller inn på Sant-roche 20 minutter forsinket. Vet ikke helt hvorfor. Bare sprakende spansk og fransk fra høyttalerene. Mindre tid å vente på korresponderende tog så det er like greit. Tilbake på «stamkaféen» i Montpellier med tid til en matbit før Teaz tilbake til Marseille.
Metro et par stopp fra stasjonen i Marseille, og et par hunder meter å labbe så var vi fremme ved vårt siste hotell. Sjekket inn og dro videre ned til «Port vieux» og tok en fin spasertur blant gammel arkitektur i byen. Mandagskveld. Mye stengt, men en og annen restaurant og småbutikk holdt åpent. Rota oss litt bort blant trange smågater, men fant til slutt restaurant og spiste en god middag. Bochevollaise eller hva det nå het.

Dag 6

Ingen hastverk idag. Flyet hjem går ikke før på ettermiddagen. Siden hotellrommet hadde en liten kjøkkenkrok setter jeg meg fore å ordne frokosten selv idag. Jeg trenger bare å gå noen meter ned i gata før jeg finner en liten sjappe som selger alt jeg trenger av pålegg og ved siden finner jeg baker og får rykende ferske baguetter. Eggerøre og skinke. Beste frokosten, laget av meg, selvfølgelig. I den store gata vår er det satt opp hundrevis av boder nedover som selger alskens skrot du kan tenke deg, fra smykker og klær til senger og mp3-spillere. Men også ferske bakervarer, grønnsaker og fisk. Vi har god tid til å kikke og handle ting og tang. I enden av gata setter vi oss på en uterestaurant og slapper av en stund. Mannen med pillebrettet på bordet ved siden av oss prater iherdig til oss på fransk. Jeg skjønner lite. Oppfatter et ord her og der. Jeg tror han snakker om at det bor mange spanjoler, tyskere og italienere her. Så snakker han litt om «le soleil», «le mer» og Roman Polanski. Alt heftig illustrert med å tegne på bordet og i hendene sine. Jeg prøver så godt jeg kan å følge med, men får ikke helt tak i sammenhengen. Hvis det var noen sammenheng. Vi drar til flyplassen og vinker farvel til våren. Det er klarvær og lyst når vi flyr nordover. Vi flyr bort fra solen, mens solen går ned. Hjem og tilbake til den sure norske vinteren. Men først får vi en liten forsmak på Norge i form av en spektakulær utsikt over alpene badet i blått og lilla lys fra solen… Flyet vingler litt frem og tilbake før vi plutselig står på bakken i gamlelandet. Ute av flyet er det bare å løpe alt man kan til inngangen til terminalen. Det blåser surt og regner. Hjemme i gamlelandet igjen…

Kanskje man bare skulle blitt igjen…

• Personlig