Takras har skrevet et par interessante artikler her og her om blant annet den transseksuelle forkortelsen (som jeg velger å kalle det) UFO. Han stiller spørsmål ved hvorfor det ikke heter et UFO, da ekspansjonen av oversettelsen vitterlig er «Uidentifisert Flygende Objekt». Forståelig nok. Heldigvis sørger han på vegne av hele den enorme blogosfæren å oppklare mysteriet i samarbeid med det norske språkrådet.
Som en oppfølger til opklaringen hans har jeg også lyst til å trekke frem det artige ordet «modem».
Med ordet modem (MOdulator-DEModulator) skjer det nemlig også en transeksuell modifikasjon av kjønnet på lignende måte som ved UFO-tilfellet; man har ET modem eller EN modulator-demodulator. Med andre ord går et modem fra å være intetkjønn til å bli hankønn, mens UFO går fra å være hankjønn til å bli et intetkjønn. Noe å tenke over.
Et annet interessant aspekt ved dette som burde vært tatt opp med språkrådet med det samme er reglene for store vs. små bokstaver. UFO skriver man som oftest med store bokstaver, og radar og modem med små, er det en regel her som gjelder for antall tegn?
Angående dobbeltord så tror jeg også man har ganske mange slike. CD-plate, LED-lys og HTTP-protokollen for eksempel. Som oftest skyldes det vel at det opprinnelig er engelske ord og vi har litt vanskelig for å fullt og helt akseptere dem i språket vårt. Heldigvis gjør jo språkrådet en fantastisk jobb med å foreslå vel så bra norske oversettelser. Dessverre finner jeg ikke igjen dataordlisten de hadde på sidene sine tidligere (de har tydeligvis blitt rammet av lenkjerote). Jeg klarte allikevel å spore opp endel gode eksempler fra den!

«No skal eg ut å surfra på verdsveven!»
- @
- blir på norsk kalt krøllalfa
- adresseliste
- (engelsk ‘hotlist’)
- avkryssingsrute
- (engelsk ‘checkbox’)
- diskusjonsgruppe
- også kalt nyhetsgruppe eller temagruppe
- distribusjonsliste
- (engelsk ‘distribution list’) = postliste
- domene
- domenenavn/domenenamn
- e-brev
- e-post
- e-postadresse
- e-postmelding
- fjerninnlogging
- fjesing
- , også kalt smilefjes , f.eks. 🙂 og 😦 (henholdsvis smilende og surt fjes)
- flambere
- (engelsk ‘to flame’)
- flammepost
- (engelsk ‘flaming’, ‘flame mail’)
- flytende/flytande meny
- (engelsk ‘pop-up menu’)
- hjemmeside (bokmål) el. heimeside (samform)
- også kalt førsteside og hovedside/hovudside
- hypertekst
- innpluggingsprogram
- = tilleggsprogram (engelsk ‘plug-in’)
- Internett el. Internettet
- , i sammensetninger f.eks. Internett-bruk eller internettbruk
- intranett
- internt nett basert på TCP/IP og vevteknologi
- klient, klientprogram
- kyberkultur, kyberrom, kybernetisk landskap
- lenke/lenkje
- lenkeråte/lenkjerote
- (om ‘døde lenker’, lenker som ikke virker fordi filene som det vises til, ikke eksisterer lenger eller har fått andre navn eller baner)
- listetjener/listetenar
- program for distribusjonslister, postlister
- løpende/laupande lyd og video lyd- og videofiler
- som starter å spille mens de lastes ned
- multimediemaskin
- navnetjener/namnetenar
- nettoman, nettomani
- (etter mønsteret narkoman, narkomani)
- nettikette
- = nettvett
- nettleser/nettlesar
- program for vandring på nettet, f.eks. Netscape Navigator
- nettnav
- (jf. hub)
- nettside
- (engelsk ‘web page’)
- nettsted
- (engelsk ‘web site’), vevsted
- nett(verks)maskin
- nettvett
- NOS eller nos
- (et NOS/nos) nettverksoperativsystem
- nyhetsgruppe/nyheitsgruppe el.nyhendegruppe
- det samme som diskusjonsgruppe
- OSS
- ofte stilte spørsmål, også: SoS
- peker/peikar
- = lenke
- postliste
- (engelsk ‘mailing list’) = distribusjonsliste
- postmester/postmeister
- (engelsk ‘postmaster)
- postsvarer/postsvarar
- (engelsk ‘mail responder’)
- prate
- (på nettet) (engelsk ‘chat’)
- prateprogram
- om program som ‘IRC’, ‘powwow’ og ‘talk’
- rammer
- (engelsk ‘frames’)
- redigert postliste
- (engelsk ‘moderated list’) ruter/rutar
- skjema
- (engelsk ‘form’) bl.a. i html-sider
- SoS
- spørsmål og svar, også OSS
- søkemaskin/søkjemaskin
- (engelsk ‘search engine’) f.eks. Alta Vista
- tagg
- (engelsk ‘tag’) f.eks. html-tagg
- tagge
- (engelsk ‘to tag’) kode med tagger
- teller/teljar
- (engelsk ‘counter’) for telling av besøk på sider på nettet
- temagruppe
- det samme som diskusjonsgruppe eller nyhetsgruppe
- tilleggsprogram
- (engelsk ‘plug-in’)
- tjener/tenar
- treff
- (engelsk ‘hit’) i samband med søk på nettet
- tråd
- serie av diskusjonsinnlegg om et bestemt tema i en nyhetsgruppe
- Verdensveven/Verdsveven
- (engelsk ‘World Wide Web’)
- VV
- Verdensveven/Verdsveven
- vev
- (jamfør web)
- vevadministrator
- (jf. webmaster), vevsider
- vevsted
- (jf. web site), vevteknologi, ‘nytt i veven’
- vevmester/vevmeister
- (engelsk ‘webmaster’)
- video på forespørsel/førespurnad
- virtuell virkelighet/virtuell røynd (engelsk ‘virtual reality’)
Noen som husker PowWow og Altavista?
Spørs vel om eksemplene gjør dagens generasjon noe særlig klokere (på den annen side burde vel «søkemaskin» være et kjent begrep nå). 😉
Hyggelig av deg å lenke til artiklene mine, mr. Lindhom, og samtidig gjøre meg obs på refereringslenker som ikke var aktivert hos meg.
Ja hvordan skal vi forholde oss til disse transseksuelle ordene? Hvis man lager en forkortelse for seg selv som ofte blir referert til, kan man da gjøre seg kjønnsløs? Skal nok noe til, men med litt penger fra Obama-reklamen, så hadde det nok gått.
Keep up the good work.
La språket forfalle; om ti år står det sikkert okseskjøtt, skjøre Porsje, kjære brødsjiver og fengsjel i ordbøkene uansett…
Det virker ikke som om det er noen konsekvens når det kommer til bruken av kapiteler i forkortelser; vi uttaler radar og LED som vanlige ord, mens HTTP og FBI «staver» vi fram. Akronymet hiv/ HIV både uttales og staves, men aids/ AIDS uttales.
«Oi sjå her, Gunvor, eg synar å ha fått ein brukar med låg nettikette mot meg, han har ved fleire anleiingar flambert meg i e-breva sine!»