Aftenposten kan i kveld melde de dramatiske nyhetene om at Dagbladets journalist Carsten Thomassen døde av skadene han pådro seg etter bombeattentatet mot Hotell Serena i Kabul, Afganisthan. Stoltenberg fastslo taktfullt at det var et «uakseptabelt angrep» og norske journalister er i sjokk. Vel, NEWSFLASH: DET ER KRIG.
Krig er uakseptabelt, men det som er enda mer uakseptabelt er at man er livredd for å kalle en spade for en spade og innrømme at Norge deltar i en krig på fremmed jord. Det er nemlig alt annet enn en krig; det er fredsbevarende operasjoner, infrastruktuerelle oppdrag, observasjonsstyrker osv. Man deltar selvsagt også bare i de såkalte «trygge» nordområdene i Afghanistan, for det viktigste er jo å bidra litt for syns skyld, men ikke for mye slik at man kanskje hadde en mulighet til å få situasjonen under kontroll. Da hadde risikoen blitt for stor og avisbloggene og Stoltenberg kunne ikke vært like «sjokkert» hver gang det skjedde noe alvorlig som affekterte norske soldater eller annet personnel i Afghanistan…
Hva er egentlig så sjokkerende ved at folk blir skadet og drept i krig?