Jeg liker å tro at frasen «uskyldig inntil det motsatte er bevist» fremdeles har en grunnleggende viktig betydning i samfunnet vårt, og at det samme gjelder prinsippet om beskyttelse av siktedes identitet, spesielt i sedelighetssaker.

Uavhengig om den angivelig nylig pågrepne «lommemannen» blir funnet skyldig eller frifunnet vil han nok av mange bli husket som den skydlige uansett. Når avisene beskriver en bedriftsleder fra Bergen på 55 år, med 2 millioner i inntekt så er det ikke vanskelig å lete seg fram til hvem det kan være. Når Aftenposten attpåtil bringer et sensurert bilde av ham hentet fra Eric Andersens lakkeringsverksted så er det ikke mye igjen av prinsippet om å beskytte siktedes identitet. Bergens Tidene følger like godt opp med å av en eller annen grunn fjerne sin artikkel som omtaler Eric Andersens «skjelett i garasjen» (Link via Google cache). På TV har det også vært vist bilder av inngangen til verkstedet. Det virker som media prøver å spre mest mulig hint om hvem mannen er uten å si det rett ut, noe de like gjerne kunne ha gjort med tanke på hvor mye informasjon som allerede er gitt.

Kilde: Aftenposten

Men vi skal vel egentlig bare rope hurra og hoppe i været og takke politiet for den strålende innsatsen som har gjort at de har løst nok en stor medieprofilert prestisjesak. Når det gjelder barn og drap av politimenn er det jo ingen grenser for ressursbruk man kan tilråde seg, mens sakene som ikke får like mye medieoppmerksomhet stadig hoper seg opp på politikamrene og oppklaringsprosenten er stadig dalende…

• Begivenheter
• Nyheter