Siden jeg er litt sånn i “kanskje-jeg-skal-kjøpe-bil-en-gang-snart” modus og Nissan hadde flere dagers promo-stand på Aker Brygge med deres nye el-bil Leaf (og ikke minst fordi jeg har en kompis som er besatt av EL-biler..) måtte jeg jo teste denne bilen – ofte omtalt som “Den Første Orntlie’ EL-bilen”(TM). Jeg har kjørt Think City og Citroen C-Zero tidligere og disse er temmelig små, stygge og trege (i rettferdighetens navn så skal nevnes at C-Zero ihvertfall ikke er av plast), i så måte er Nissan Leaf en ganske annerledes bil.
Utseende
Utad syns jeg ikke bilen ser så verst ut, jeg liker faktisk designet litt, på tross av den litt store hengerompa og de litt spesielle lysene som stikker like mye opp som ut av panseret. Innvendig er den meget fin å se på. Fargevalg på interiøret er bra (du kan ikke få det i noen annen farge heller) og innredningen er ryddig og oversiktlig med en skjerm med oversikt over det meste i midtkonsollet. Hele pakka ser akkurat passe futuristisk ut.
Kjøreopplevelse
Bilen er nydelig å kjøre, det føles nesten litt som å kjøre på en luftpute. Den aksellerer lynraskt og siden det ikke er noen girskift gir det en veldig behagelig kjøreopplevelse. Nå skal det imidlertid nevnes at jeg er vant med en japansk riskoker fra midten av nittitallet så jeg ville nok ropt hurra for det meste produsert i dette milleniumet.. I følge Nissan selv skal bilen gå i opptil 144 km/h, men siden jeg hadde med representant fra Nissan på prøveturen som gikk på offentlig vei fikk jeg ikke verifisert dette. Rekkevidden er angitt til alt mellom 50 og 200 KM avhengig av kjøreforhold, om du bruker air-condition og bilens dagsform. Da jeg startet prøverunden anslo den at jeg kunne kjøre 99 KM, og da jeg var ferdig (etter kanskje 3 KM) anslo den at jeg kunne kjøre 88 KM. En prosentverdi som viser hvor mye som er igjen på batteriet, ala en bensinmåler, ville nok vært mer nyttig her.
Konklusjon?
Skal jeg kjøpe den? Tja, neste generasjon om noen år kanskje.. Bilen er fin og jeg kan være enig i at det er Den Første Orntlie’ EL-bilen(TM), men det er dessverre ingen ordentlig bil. Alle fordelene med EL-bil er veldig forlokkende – gratis parkering, billig/gratis drivstoff, bruk av kollektivfelt, gratis bomringpassering osv, men det er tre ting som gjør at dette ikke er et alternativ for meg.
For det første er det rekkevidden. Jeg kjører relativt ofte til sørlandet, og med en rekkevidde på 100-150 KM ville det bety minst ett stopp på veien. Nå stopper jeg som regel minst én gang uansett, så hadde det vært mulig å hurtiglade én gang på veien så hadde dette ikke vært noe problem – men det er det ikke, og normal lading til “full tank” tar minst 8 timer.
Nissan forteller i sin markedsføring at 80% av europeere kjører mindre enn 10 km hver dag, og sier videre at det er en bil for mange, men ikke alle. Nå er det ikke snittet som er så interessant her, de færreste kjører 300 KM daglig, men mange gjør det innimellom – og det er derfor EL-bil så ofte omtales som bil nummer to, og ikke én. For de som kan ha to eller flere biler er det sikkert supert, men jeg er ikke i den situasjonen.
Nissan garanterer at batteriet skal ha kapasitet på 80% av originalt etter 5 år, som i mine ører høres ut som det er opplest og vedtatt at batteriet vil nedgradere seg over tid. Dette rimer også i forhold til min erfaring med denne typen Lithium-batterier som vi også finner i laptoper og mobiltelefoner. Om fem år vil det da kanskje ikke være tilstrekkelig med ett hypotetisk hurtigladingsstopp, men man må ha to av disse hypotetiske stoppene. Dette bringer meg også til mitt andre ankepunkt, og det gjelder bruktbilverdi. Kjøper du en ny bil idag med petroleumsmotor kan du være relativt sikker på hva denne vil være verdt om fem-ti år. Med kjøp av denne typen bil blir det ren gambling. Kanskje holder batteriet seg bra og du får en grei pris for den, eller kanskje må hele batteriet byttes ut? Rett før lansering av Leaf var C-Zero/iMiev det beste EL-bil alternativet. En bil som er milevis unna nivået til Leaf, men til nesten samme pris. Mange iMiev/C-Zero-kunder angret nok bittert på kjøpet sitt da de så prisen på Leaf, og jeg tror ikke det er så usannsynlig at mange Leaf-kunder vil angre bittert da flere konkurrenter kommer på banen i løpet av det neste året.
Mitt siste ankepunkt mot bilen er mangel på tilhengerfeste. Jeg er avhengig av å frakte båthenger og kjøre et par lass på søpla nå og da. Greit, hadde de fikset punkt én og to, skulle jeg kanskje klart å unnvære dette., men jeg kommer nok til å kjøre med fossilt brensel i mange år til før disse punktene blir utbedret. Spørsmålet er også om ikke mange fordelene da også vil forsvinne – når «alle» kjører i kollektivfeltet?
Birgers Blogg 