Kategori: Oslo

Prøvekjøring av Nissan Leaf

Siden jeg er litt sånn i “kanskje-jeg-skal-kjøpe-bil-en-gang-snart” modus og Nissan hadde flere dagers promo-stand på Aker Brygge med deres nye el-bil Leaf  (og ikke minst fordi jeg har en kompis som er besatt av EL-biler..) måtte jeg jo teste denne bilen – ofte omtalt som “Den Første Orntlie’ EL-bilen”(TM). Jeg har kjørt Think City og Citroen C-Zero tidligere og disse er temmelig små, stygge og trege (i rettferdighetens navn så skal nevnes at C-Zero ihvertfall ikke er av plast), i så måte er Nissan Leaf en ganske annerledes bil.

Nissan Leaf

Les mer «Prøvekjøring av Nissan Leaf»

Halvmaraton

Jeg fikk endelig fremkalt bildene mine fra halvmaraton (omtrent samtidig som jeg endelig har restituert meg), og som bildet tydelig viser betrakter jeg fullføring av halvmaraton i Oslo Maraton i seg selv som en seier.

Maraton
Vinner i Oslo Maraton (like etter tok jeg en Aylar og besvimte litt for å skape oppstandelse)

At tiden ble på 1:40:57, over 4 minutter bedre enn jeg hadde turt å håpe på og over 15 minutter bedre enn i 2008-versjonen, var heller ikke å forakte, men aller viktigst var det at jeg ble den raskeste løperen fra Skeptikernes Landsforbund. Kanskje har jeg vært mer utslitt før, men jeg har nok aldri hatt så vondt i kroppen etter et løp. Når jeg sluttet å løpe etter over 21 kilometer på asfalt og brostein føltes det som om hofter og knær var most til gele – ingen god følelse akkurat. Likevel, med litt hardere trening tror jeg at jeg kan løpe enda litt raskere, og kanskje skal jeg melde meg på igjen til neste år, eller kanskje det nå er på tide å gå for helmaraton i London, New York, eller kanskje Pyongyang?

Tomat. Nam.

I dag fant jeg ut at det endelig var tid for å høste frukten av det jeg sådde i våres. Tomatplanten har hatt en tøff sommer da jeg var bortreist lenge og vikargartneren ikke hadde mulighet til å ta like mye omsorg for Tommy Tomat som meg selv. På tross av at busken min hadde en nær-døden-opplevelse klarte med litt vann og en god porsjon smisk å få den på stilkene igjen. Den har hatt én rødlig tomat en stund nå, men idag bestemte jeg meg for at den var rød nok.

Tomat
Tomat til lunsj

Størrelsen var kanskje ikke allverdens, men smaken var upåklagelig! Planten har enda endel grønne tomater og kanskje de kommer seg raskere nå som jeg har tatt av den rød?

Se livet til Tommy Tomat i bilder her!

Rapport fra villmarken

Riksvei 4
Forsering av motorvei

Inspirert av min forrige tur til Nordmarka foreslo Håvard at vi skulle ta en tur sammen ut i den villeste Oslo-villmarken – Nordmarka, noe jeg selvsagt syns var en strålende idé! Vi satset på å dra denne helgen (6. august), eller neste (13. august), litt avhengig av været. Værmeldingen denne helgen så tålig bra ut, med unntak av fredag, som det var meldt 20mm eller såder. Siden jeg aldri stoler på værmeldingene og det regnet hunder og katter på fredag ettermiddag, bestemte jeg meg for å avlyse hele greia. Bare en halvtime senere så sluttet det brått å regne og det begynte å klarne opp. Ubestemmelig og klar for å komme meg ut av byen som jeg var, så var det bare å avlyse avlysningen igjen. Etter å ha gjort noen helt nødvendige innkjøp av regntøy for sikkerhets skyld og etter å såvidt mistet en togavgang var vi endelig på vei. På toget viste det seg at stasjonen vi hadde antatt som utgangspunkt, Stryken, ikke lenger var tilgjengelig. Vi måtte derfor velge å gå av på stasjonen før eller etter.

Les mer «Rapport fra villmarken»

Tomatbusk #2

Tomatbusken er bare én uke gammel, men den har vokst noe helt vanvittig! Jeg har bare vannet den en gang og allerede begynner bladene å touche kantene av krukken og det har kommet bittesmå knopper i midten av den. Dette er jo helt rått, fortsetter det sånn må jeg kanskje få tak i noen pinner den kan holde seg fast i løpet av neste uke. Har forresten hørt rykter om at de knoppene som kommer skal knipes av, kan det virkelig stemme?

Tunnelløpet

Da har jeg overlevd mitt andre 10K-løp i år (og noensinne), Tunnelløpet. Jeg forstod det slik at løpet skulle gå i den nye senketunnellen i Bjørvika, men det så ikke ut til å være tilfelle. Istedet løp vi  frem og tilbake i noen andre av de nye tunnelene der. Det var ganske forvirrende. Ca. 3 KM av løpet gikk inne i tunnellene og det var ikke noe stor forskjell på å løpe der, kontra å løpe utendørs. Bortsett fra det heftige ventilasjonsanlegget som bråkte noe infernalsk, men med tanke på at det skal dytte dritten fra hundretusenvis av biler godt opp i Oslo-lufta så må det vel det. Forholdene var ellers ganske gode, overskyet og opphold er ideelt for løping. Selv om det gjerne kunne vært et par grader varmere for min del.

Målet mitt var å løpe raskere enn på Sentrumsløpet og helst under 45 minutter. I begynnelsen av løpet hadde jeg imidlertid nok med å bekymre meg om jeg kom til å fullføre da jeg kjente en faretruende kommende krampe i høyrebeinet. Etterhvert forsvant den trusselen, bare for å komme tilbake i venstrebeinet. Det kjentes imidlertid ikke like pressende der så da var det bare å kjøre på. Jeg kjørte min spesialutviklede strategi som går ut på å finne en passende hare som løper akkurat litt raskere enn det jeg syns er passende tempo, og bare prøve å henge på den. De første kilometerene gikk radig unna, men ikke lenge etter jeg hadde passert 7KM-merket begynte det å bli alvorlig tøft. Herfra og utover var det rett og slett bare å løpe på vilja. Den har jeg heldigvis ikke vondt i, så det gikk bra denne gangen også, utrolig nok. Jeg hadde også en seig jævel som jeg hang på og prøvde å riste av meg på slutten, men jeg måtte gi tapt for ham på de siste 500 meterene. Det var litt bittert.

Tiden ble til slutt på 43:04. Det er godt under 45 minutter og over 3 minutter raskere enn jeg var på Sentrumsløpet, så det er jeg strålende fornøyd med! Det beste er at jeg har nylig vært syk og fortsatt er litt rusten, og dermed ikke har fått trent så mye som jeg skulle ønsket, så jeg føler at jeg har enda mer å gå på. Nå har jeg imidlertid ikke noe løp på programmet før Oslo Maraton i slutten av September, men det spørs om jeg ikke må finne en passende 10K en gang før det. 🙂

Nordmarka

Da var jeg tilbake etter tre døgn i nordmarka. Det vil si, jeg har vært hjemme noen timer, men måtte ha et par etterlengtede kalde og en pizza før jeg orket å ta meg til noe oppdatering! Det fristet å støvle rett inn på Frognerseteren å forlange kjøttkaker og pottiser etter jeg var kommet opp alpinbakken på Tryvann, men jeg bestemte meg for å skåne de bunadskledde menneskene for tredagers svette- og gjørmelukt, og overlot istedet gleden direkte til mine kjære medkollektivpassasjerer.

Jeg verker i føttene og skuldrene og steder jeg ikke visste kunne verke. Jeg fikk ikke en eneste fiskejævel og det regnte langt mer enn de 2-3 mm som YR.no varslet. Faktisk regnte det mer eller mindre konstant fra natt til lørdag til i natt, med noen småopphold innimellom. Jeg var kledd for 2-3 mm nedbør, ikke ca. 1000 mm. Buksene og skoa mine var horrible, men de var ikke i nærheten av den tragedien sekken min var. Jeg sverger at jeg aldri skal ta den på ryggen igjen, og  jeg håper jeg ikke har ødelagt skuldrene mine for godt (typisk det nå som karpaltunnellen var på retur..).

Primusen funket derimot utmerket, jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort uten den; det er utrolig hvor godt pulverkaffe, og rett-i-koppen kakao og tomatsuppe kan smake om man er sulten og kald! Fiskestangen funket også, og jeg kan vel vel ikke gi den skylden for at jeg ikke fikk fisk (men jeg velger å gjøre det allikevel). På tross av all faenskapet så føler jeg allikevel at ikke alt var forgjeves. Fredagskvelden var nydelig; jeg lagde bål (og fikk fyr på første forsøk!) og grillet backup-pølser. Ikke minst fikk jeg god tid å slappe av og reflektere. Jeg ble vel neppe noe klokere, men det føles godt allikevel. Det er noe helt spesielt med å vandre alene gjennom trolske skoger i skumringen, med bare lyden av en ugle i det fjerne, eller en sildrende bekk, og ens egen pust…

Og jeg savnet ikke Twitter & Blagosfæren i det hele tatt (nesten).

Et lite solgløtt ved solnedgang i Vestre Fyllingen.

Dessverre klarte jeg å glemme batteriet til digitalkameraet mitt, så det ble med noen skrøpelige mobilbilder. Bildet over er tatt ved Vestre Fyllingen. Det fine med bilder er at de fanger kun et øyeblikk, og denne gangen var jeg kjapp nok til å få med meg det lille øyeblikket sola stakk seg frem før den igjen ble blendet av uværsskyer. 😉

Nærmere fjernt

I mai i fjor dro jeg langt av sted på tur, til Italia. Spesielt avslappende tur var det ikke, bl.a. siden jeg reiste mye, men spesielt med tanke på at jeg konstant ble oppringt fra jobb. Så i år gjør jeg det annerledes. Jeg gidder ikke å reise langt av sted, men jeg reiser uten mobil. Jeg tar den med meg, men jeg skrur den bare på om jeg absolutt må (f.eks. om jeg blir fanget av et troll).

Destinasjonen denne helgen er Nordmarka. Planen er å bestige Kikut og fiske i Katnosa, utover det så tar jeg det som det kommer. Jeg har pakket sekk (som bikket 15 kg!) og har estimert at jeg vil kunne overleve ute i villmarken i inntil 3 døgn. Jeg har ikke vært på fottur i skogen eller fjellet siden jeg var med min far på Hardangervidda for minst 15 år siden, så jeg håper jeg husker noe av det jeg lærte da. 😉 Uansett skal det bli deilig å komme seg ut i naturen og koble av litt.

Sentrumsløpet

Da har jeg akkurat kommet hjem og fått sjekket resultatene fra sentrumsløpet, og jeg må si jeg er ganske fornøyd! Jeg hadde en ganske besværlig start, enten startet jeg altfor langt bak, eller så startet altfor mange for trege foran meg, men i alle tilfelle måtte jeg tråkle meg fremover de første par kilometerene før det gikk sånn noenlunde an å løpe i greit tempo.

Siden jeg ikke hadde noe klokke med meg så var strategien å prøve å finne et greit tempo, og å finne noen å «henge på» som jeg kunne strekke meg litt etter. Pga. den trege starten klarte jeg ikke å finne noe passende å henge meg på før etter ca. 5-6 kilometer. Derfra hang jeg ganske greit på/løp forbi en fyr som sjekket kilometertiden sin nøye; jeg gjettet på at han kanskje gikk for 5 min/km. Herfra var det kos å løpe; nydelig vær og passelig tempo. Tapte nok noen sekunder på å lete etter væske på drikkestasjonen (og å prøve å få den i meg..), og hadde et kjedelig uhell med en fyr som tråkket av meg skoen på rådhusplassen..  På tross av disse småproblemene, så endte jeg opp på 46:42, mer enn 3 minutter enn jeg hadde turt å håpe på! Jeg holdt riktignok på å dø på meg ved målgang, men jeg kastet ihvertfall ikke opp (noe mange andre gjorde..)!

Til slutt må jeg rette en stor takk til alle de fremmøtte som var med å heie meg frem, det var utrolig artig å se at så mange hadde møtt opp! Uten all den entusiamsen dere viste underveis så ville jeg aldri klart å gjennomføre dette! Tusen takk!

Startnummer

Jeg hentet startnummer til Sentrumsløpet idag! Dette blir mitt første «ordentlige» løp siden jeg løp halvmarathon i Oslo høsten 2008, og mitt andre løp noensinne. Løpet går førstkommende lørdag, kl 15:00 og er 10 km gjennom Oslo sentrum (overrasket?). Jeg starter i pulje tre, som faktisk ikke er den siste pulja og betyr at jeg må løpe på mellom 50 og 59 minutter. Det hårete målet er å løpe på under 50 minutter, noe jeg naturligvis er ganske skeptisk til. Jeg vet ikke hva som skjer om jeg bruker lengre tid enn 59 minutter, men jeg håper ikke det vil få altfor alvorlige konsekvenser siden det fort kan skje med ordinær «lørdagsform».

Lykke til til meg selv, og som en vis mann en gang sa; «det KAN gå bra…»