En blogg (nesten) helt uten fokus
Kategori: Personlig
Tomatbusken er bare én uke gammel, men den har vokst noe helt vanvittig! Jeg har bare vannet den en gang og allerede begynner bladene å touche kantene av krukken og det har kommet bittesmå knopper i midten av den. Dette er jo helt rått, fortsetter det sånn må jeg kanskje få tak i noen pinner den kan holde seg fast i løpet av neste uke. Har forresten hørt rykter om at de knoppene som kommer skal knipes av, kan det virkelig stemme?
Da har jeg overlevd mitt andre 10K-løp i år (og noensinne), Tunnelløpet. Jeg forstod det slik at løpet skulle gå i den nye senketunnellen i Bjørvika, men det så ikke ut til å være tilfelle. Istedet løp vi frem og tilbake i noen andre av de nye tunnelene der. Det var ganske forvirrende. Ca. 3 KM av løpet gikk inne i tunnellene og det var ikke noe stor forskjell på å løpe der, kontra å løpe utendørs. Bortsett fra det heftige ventilasjonsanlegget som bråkte noe infernalsk, men med tanke på at det skal dytte dritten fra hundretusenvis av biler godt opp i Oslo-lufta så må det vel det. Forholdene var ellers ganske gode, overskyet og opphold er ideelt for løping. Selv om det gjerne kunne vært et par grader varmere for min del.
Målet mitt var å løpe raskere enn på Sentrumsløpet og helst under 45 minutter. I begynnelsen av løpet hadde jeg imidlertid nok med å bekymre meg om jeg kom til å fullføre da jeg kjente en faretruende kommende krampe i høyrebeinet. Etterhvert forsvant den trusselen, bare for å komme tilbake i venstrebeinet. Det kjentes imidlertid ikke like pressende der så da var det bare å kjøre på. Jeg kjørte min spesialutviklede strategi som går ut på å finne en passende hare som løper akkurat litt raskere enn det jeg syns er passende tempo, og bare prøve å henge på den. De første kilometerene gikk radig unna, men ikke lenge etter jeg hadde passert 7KM-merket begynte det å bli alvorlig tøft. Herfra og utover var det rett og slett bare å løpe på vilja. Den har jeg heldigvis ikke vondt i, så det gikk bra denne gangen også, utrolig nok. Jeg hadde også en seig jævel som jeg hang på og prøvde å riste av meg på slutten, men jeg måtte gi tapt for ham på de siste 500 meterene. Det var litt bittert.
Tiden ble til slutt på 43:04. Det er godt under 45 minutter og over 3 minutter raskere enn jeg var på Sentrumsløpet, så det er jeg strålende fornøyd med! Det beste er at jeg har nylig vært syk og fortsatt er litt rusten, og dermed ikke har fått trent så mye som jeg skulle ønsket, så jeg føler at jeg har enda mer å gå på. Nå har jeg imidlertid ikke noe løp på programmet før Oslo Maraton i slutten av September, men det spørs om jeg ikke må finne en passende 10K en gang før det. 🙂
Advarsel: Dette ble en lang post av meget personlig karakter, men siden det er min blogg så skriver jeg akkurat hva jeg vil. Selv om det verken er trendy eller fokusert.
For et par måneder siden var jeg hjemme I Grimstad en tur, som jeg pleier med jevne mellomrom. Jeg pratet litt med min mor om at hun kanskje ville ta en tur innover den påfølgende helgen. Jeg hørte imidlertid ikke noe mer fra henne før påfølgende torsdag, da hun sa hun kom på fredag. Det var noe uvanlig, siden hun alltid pleier å ringe tidligere eller ihvertfall spørre om det passer. Uansett, jeg hadde ikke lagt noen planer så det var greit for meg.
Dette er en mobil bloggpost. Den er forfattet vha en wordpress-klient til Android paa en G1. Saa hvis denne ramblingen naar frem til blagosfaeren er det intet mindre enn et teknologisk under!
Jeg sitter nok en gang paa bussen fra Grimstad til Oslo. Gudene maa vite hvor mange ganger jeg har kjoert denne veien, jeg kunne nok kjoert endel ganger rundt jorden ihvertfall.. Det funker faktisk overraskende bra aa blogge fra denne tingesten, fysisk qwerty-tastatur er digg. Samtidig er ogsaa en mobiltelefon liten nok til at du slipper aa ha folk som kikker deg over skuldra. En liten ulempe er dog at denne utgaven har engelsk tastaur, saa jeg burde nok blogget paa engelsk.
I morgen er det tilbake paa jobb igjen og styremoete I borettslaget. Jeg ser omtrent like mye frem til begge deler som en gris ser frem til julaften. Jeg har blogget mer, men tror jeg faar ta utkastet opp igjen paa laptopen og rette opp ae/oe/aa foer jeg publiserer det. Naa skal jeg lese ferdig den nye bibelen paa jobb; «Crossing the chasm» av Geoffrey Moore.
Da var jeg tilbake etter tre døgn i nordmarka. Det vil si, jeg har vært hjemme noen timer, men måtte ha et par etterlengtede kalde og en pizza før jeg orket å ta meg til noe oppdatering! Det fristet å støvle rett inn på Frognerseteren å forlange kjøttkaker og pottiser etter jeg var kommet opp alpinbakken på Tryvann, men jeg bestemte meg for å skåne de bunadskledde menneskene for tredagers svette- og gjørmelukt, og overlot istedet gleden direkte til mine kjære medkollektivpassasjerer.
Jeg verker i føttene og skuldrene og steder jeg ikke visste kunne verke. Jeg fikk ikke en eneste fiskejævel og det regnte langt mer enn de 2-3 mm som YR.no varslet. Faktisk regnte det mer eller mindre konstant fra natt til lørdag til i natt, med noen småopphold innimellom. Jeg var kledd for 2-3 mm nedbør, ikke ca. 1000 mm. Buksene og skoa mine var horrible, men de var ikke i nærheten av den tragedien sekken min var. Jeg sverger at jeg aldri skal ta den på ryggen igjen, og jeg håper jeg ikke har ødelagt skuldrene mine for godt (typisk det nå som karpaltunnellen var på retur..).
Primusen funket derimot utmerket, jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort uten den; det er utrolig hvor godt pulverkaffe, og rett-i-koppen kakao og tomatsuppe kan smake om man er sulten og kald! Fiskestangen funket også, og jeg kan vel vel ikke gi den skylden for at jeg ikke fikk fisk (men jeg velger å gjøre det allikevel). På tross av all faenskapet så føler jeg allikevel at ikke alt var forgjeves. Fredagskvelden var nydelig; jeg lagde bål (og fikk fyr på første forsøk!) og grillet backup-pølser. Ikke minst fikk jeg god tid å slappe av og reflektere. Jeg ble vel neppe noe klokere, men det føles godt allikevel. Det er noe helt spesielt med å vandre alene gjennom trolske skoger i skumringen, med bare lyden av en ugle i det fjerne, eller en sildrende bekk, og ens egen pust…
Og jeg savnet ikke Twitter & Blagosfæren i det hele tatt (nesten).
Dessverre klarte jeg å glemme batteriet til digitalkameraet mitt, så det ble med noen skrøpelige mobilbilder. Bildet over er tatt ved Vestre Fyllingen. Det fine med bilder er at de fanger kun et øyeblikk, og denne gangen var jeg kjapp nok til å få med meg det lille øyeblikket sola stakk seg frem før den igjen ble blendet av uværsskyer. 😉
I mai i fjor dro jeg langt av sted på tur, til Italia. Spesielt avslappende tur var det ikke, bl.a. siden jeg reiste mye, men spesielt med tanke på at jeg konstant ble oppringt fra jobb. Så i år gjør jeg det annerledes. Jeg gidder ikke å reise langt av sted, men jeg reiser uten mobil. Jeg tar den med meg, men jeg skrur den bare på om jeg absolutt må (f.eks. om jeg blir fanget av et troll).
Destinasjonen denne helgen er Nordmarka. Planen er å bestige Kikut og fiske i Katnosa, utover det så tar jeg det som det kommer. Jeg har pakket sekk (som bikket 15 kg!) og har estimert at jeg vil kunne overleve ute i villmarken i inntil 3 døgn. Jeg har ikke vært på fottur i skogen eller fjellet siden jeg var med min far på Hardangervidda for minst 15 år siden, så jeg håper jeg husker noe av det jeg lærte da. 😉 Uansett skal det bli deilig å komme seg ut i naturen og koble av litt.
Da har jeg akkurat kommet hjem og fått sjekket resultatene fra sentrumsløpet, og jeg må si jeg er ganske fornøyd! Jeg hadde en ganske besværlig start, enten startet jeg altfor langt bak, eller så startet altfor mange for trege foran meg, men i alle tilfelle måtte jeg tråkle meg fremover de første par kilometerene før det gikk sånn noenlunde an å løpe i greit tempo.
Siden jeg ikke hadde noe klokke med meg så var strategien å prøve å finne et greit tempo, og å finne noen å «henge på» som jeg kunne strekke meg litt etter. Pga. den trege starten klarte jeg ikke å finne noe passende å henge meg på før etter ca. 5-6 kilometer. Derfra hang jeg ganske greit på/løp forbi en fyr som sjekket kilometertiden sin nøye; jeg gjettet på at han kanskje gikk for 5 min/km. Herfra var det kos å løpe; nydelig vær og passelig tempo. Tapte nok noen sekunder på å lete etter væske på drikkestasjonen (og å prøve å få den i meg..), og hadde et kjedelig uhell med en fyr som tråkket av meg skoen på rådhusplassen.. På tross av disse småproblemene, så endte jeg opp på 46:42, mer enn 3 minutter enn jeg hadde turt å håpe på! Jeg holdt riktignok på å dø på meg ved målgang, men jeg kastet ihvertfall ikke opp (noe mange andre gjorde..)!
Til slutt må jeg rette en stor takk til alle de fremmøtte som var med å heie meg frem, det var utrolig artig å se at så mange hadde møtt opp! Uten all den entusiamsen dere viste underveis så ville jeg aldri klart å gjennomføre dette! Tusen takk!
Jeg hentet startnummer til Sentrumsløpet idag! Dette blir mitt første «ordentlige» løp siden jeg løp halvmarathon i Oslo høsten 2008, og mitt andre løp noensinne. Løpet går førstkommende lørdag, kl 15:00 og er 10 km gjennom Oslo sentrum (overrasket?). Jeg starter i pulje tre, som faktisk ikke er den siste pulja og betyr at jeg må løpe på mellom 50 og 59 minutter. Det hårete målet er å løpe på under 50 minutter, noe jeg naturligvis er ganske skeptisk til. Jeg vet ikke hva som skjer om jeg bruker lengre tid enn 59 minutter, men jeg håper ikke det vil få altfor alvorlige konsekvenser siden det fort kan skje med ordinær «lørdagsform».
Lykke til til meg selv, og som en vis mann en gang sa; «det KAN gå bra…»
Joggesesongen er endelig igang igjen; vel det har den strengt tatt vært en stund og jeg har faktisk rukket noen runder rundt Sognsvann allerede. Men etter en lang, kald og mørk vinter så er det mye å ta igjen..
Nylig leste jeg at Bislett stadion var åpnet for publikum og da tenkte jeg jo at jeg måtte sjekke ut. Det er jo egentlig ganske genialt at vanlige dødelige mosjonister også kan få lov å komme hit og løpe noen dager i uka! Det er sjeldent jeg pleier å ta tiden når jeg er ute og jogger, men siden jeg jeg hadde en bane så tenkte jeg jo at det var en god anledning for å gjøre det. Jeg vet jeg bruker en drøy halvtime på to runder rundt Sognsvann, men jeg hadde ikke tenkt å springe 6.5 KM i ring på Bislett.
I følge Runners Worlds kalkulator så bør jeg løpe 3200 (8 runder) på 15:06 dersom jeg bruker 32 minutter på 6.5 KM (2 x Sognsvann rundt). Da skal jeg sikkert klare under 14 minutter om jeg kjører på litt ekstra guffe tenkte jeg. Det viste seg imidlertid å bli en smule hardt og jeg endte opp kun 4 sekunder bedre enn hva Pete Riegels formel hadde forutsett, på 15:02. Smart fyr denne Pete Riegel. Nå skal det også sies at det var litt motvind på nordre(?) langside!
Uansett var det kos å løpe på Bislett, det er faktisk første gang jeg har vært inne der. Bra avveksling til asfalt som jeg vanligvis løperen fin avveksling til all asfalten jeg er vant til å løpe på og bra å få testet litt med tidtaking. Digg med skikkelig løpsunderlag til avveksling fra all asfalten jeg er vant til og artig å få tatt tiden på en litt kortere distanse. Blir nok noen flere turer til hit utover våren, og forhåpentligvis klarer jeg under 14:00 før sommeren! Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert!
Fikk ny musmatte til jul. Akkurat det jeg ønsket meg!
Fin ja?
Birgers Blogg 