Fisketur

Jeg kom til Grimstad for sommerferie/arbeidsferie på mandag kveld, litt forsinket av ymse gode grunner. Hele tirsdagen gikk vekk til å rydde vekk plank som vår snekkervenn Tommy har revet av huset for å legge ny kledning på store deler av ytterveggene. Mot slutten av dagen fikk jeg allikevel en sjanse til å ta en liten fisketur.

Jeg hadde vært innom Intersport tidligere på dagen for å finne noe passende fiskeutstyr; det var ingen stor utfordring i og med at det eneste de hadde var noen regler til 49,-. Usikkerheten var stor om hvorvidt det ville være mulig å få fisk på disse krokene direkte, uten å noe fiskemat på dem. Jeg har «hørt» (altså lest på Internettet) at det skal være mulig uten mat på krokene, så jeg bestemte meg for å ta sjansen. Jeg dro ut i halv åtte tida og dorget rundt et par timer, fin terapi, men foruten ett napp var det temmelig resultatløst. Det begynte å bli mørkt og jeg bestemte meg for å tøffe innover og ha snøret hengende ute. Akkurat i det jeg fant ut at jeg ihvertfall måtte knipse dette bildet av solnedgangen så beit det:

Da jeg hadde fått et napp tidligere på kvelden, nølte jeg og endte opp uten resultat. Jeg nektet  å la det skje igjen, og istedet bredde panikken seg raskt.. Husk at jeg kan aldri huske å fått fisk siden jeg gikk på barneskolen og lå med pilk på brygga i byen (og det var ikke spesielt vanskelig..), så dette  var naturlig nok en meget dramatisk begivenhet! Jeg kastet kamera fra meg, halet og dro som en gal, snøret vaset seg til rundt omkring i båten, men det gjorde ingenting, for dette skulle opp samma f! Ganske snart så jeg den blanke buken på fisken velte seg under overflaten. Jeg fikk halt opp de siste par meterene med snøre, og kastet fisken over rekka. Som om ikke det var nok så kom det jaggu en liten makrell på en krok rett bak også.

Naturlig nok stod jubelen stod i taket og stemningen var elektrisk i det øyeblikket jeg triumferende kunne plante kniven i nakken på fisken!

Enkelte vil kanskje stille spørsmål ved suksessgraden til en fisketur på to timer med et nettoresultat på én stk. sei på en drøy kilo og en liten makrell, men for meg var det utvilsomt en milepæl og en stor triumf som på ingen måte kan underdrives!

Fikk først stekt og spist fisken til kvelds idag, og det smakte selvsagt helt fortreffelig med bernaisesaus og sørlandschips til! 🙂

Reklame

Tomatbusk #2

Tomatbusken er bare én uke gammel, men den har vokst noe helt vanvittig! Jeg har bare vannet den en gang og allerede begynner bladene å touche kantene av krukken og det har kommet bittesmå knopper i midten av den. Dette er jo helt rått, fortsetter det sånn må jeg kanskje få tak i noen pinner den kan holde seg fast i løpet av neste uke. Har forresten hørt rykter om at de knoppene som kommer skal knipes av, kan det virkelig stemme?

Tunnelløpet

Da har jeg overlevd mitt andre 10K-løp i år (og noensinne), Tunnelløpet. Jeg forstod det slik at løpet skulle gå i den nye senketunnellen i Bjørvika, men det så ikke ut til å være tilfelle. Istedet løp vi  frem og tilbake i noen andre av de nye tunnelene der. Det var ganske forvirrende. Ca. 3 KM av løpet gikk inne i tunnellene og det var ikke noe stor forskjell på å løpe der, kontra å løpe utendørs. Bortsett fra det heftige ventilasjonsanlegget som bråkte noe infernalsk, men med tanke på at det skal dytte dritten fra hundretusenvis av biler godt opp i Oslo-lufta så må det vel det. Forholdene var ellers ganske gode, overskyet og opphold er ideelt for løping. Selv om det gjerne kunne vært et par grader varmere for min del.

Målet mitt var å løpe raskere enn på Sentrumsløpet og helst under 45 minutter. I begynnelsen av løpet hadde jeg imidlertid nok med å bekymre meg om jeg kom til å fullføre da jeg kjente en faretruende kommende krampe i høyrebeinet. Etterhvert forsvant den trusselen, bare for å komme tilbake i venstrebeinet. Det kjentes imidlertid ikke like pressende der så da var det bare å kjøre på. Jeg kjørte min spesialutviklede strategi som går ut på å finne en passende hare som løper akkurat litt raskere enn det jeg syns er passende tempo, og bare prøve å henge på den. De første kilometerene gikk radig unna, men ikke lenge etter jeg hadde passert 7KM-merket begynte det å bli alvorlig tøft. Herfra og utover var det rett og slett bare å løpe på vilja. Den har jeg heldigvis ikke vondt i, så det gikk bra denne gangen også, utrolig nok. Jeg hadde også en seig jævel som jeg hang på og prøvde å riste av meg på slutten, men jeg måtte gi tapt for ham på de siste 500 meterene. Det var litt bittert.

Tiden ble til slutt på 43:04. Det er godt under 45 minutter og over 3 minutter raskere enn jeg var på Sentrumsløpet, så det er jeg strålende fornøyd med! Det beste er at jeg har nylig vært syk og fortsatt er litt rusten, og dermed ikke har fått trent så mye som jeg skulle ønsket, så jeg føler at jeg har enda mer å gå på. Nå har jeg imidlertid ikke noe løp på programmet før Oslo Maraton i slutten av September, men det spørs om jeg ikke må finne en passende 10K en gang før det. 🙂

Tomatbusk

Etter jeg var i Grimstad tidligere i vår og plantet hekk ble jeg så insipirert at jeg fant ut at jeg også måtte la mine grønne fingre få utfolde seg i Tigerstaden. Jeg har imidlertid ikke et like stort område å boltre meg på, men jeg har i det minste en liten balkong som får en god del sol på ettermiddagene. Jeg liker tomater og det har jeg også erfaring med å dyrke siden jeg har hatt egen tomatplante tidligere (riktignok for 20 år siden, men det er detaljer). Dessverre kan jeg ikke si det samme om chiliplanten jeg fikk i vinter som jeg ikke klarte å holde liv i, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å både vanne og prate med den. Det ble nok litt for mye av begge deler for den…

Uansett bestemte jeg meg idag for å dra en tur til Plantasjen for å gjøre et nytt tappert forsøk. Der fikk jeg heldigvis god hjelp av en fyr som tydeligvis kunne alt om tomater. Han mente det var litt sent å sette frø nå, og også enklere å begynne med en liten plante.  Så da ble det denne lille søte tomatbusken som jeg akkurat har plantet om i en 9-liters potte med et tjukt lag lecakuler i bunn og masse god jord rundt. Jeg fikk ikke helt med meg hvor mye jeg skulle vanne den, men siden Internett sa at de likte det fuktig gav jeg den en liter. Sannsynligvis var det for mye siden jorda var ganske fuktig allerede, og alt vannet så ut til å renne ut på balkonggulvet..

Jeg kommer selvfølgelig tilbake med nøye oppfølging av plantens utvikling her på denne bloggen utover sommeren (så fremt jeg ikke allerede har tatt livet av den), så stay tuned!!

Skilsmissebarn

Advarsel: Dette ble en lang post av meget personlig karakter, men siden det er min blogg så skriver jeg akkurat hva jeg vil. Selv om det verken er trendy eller fokusert.

For et par måneder siden var jeg hjemme I Grimstad en tur, som jeg pleier med jevne mellomrom. Jeg pratet litt med min mor om at hun kanskje ville ta en tur innover den påfølgende helgen. Jeg hørte imidlertid ikke noe mer fra henne før påfølgende torsdag, da hun sa hun kom på fredag. Det var noe uvanlig, siden hun alltid pleier å ringe tidligere eller ihvertfall spørre om det passer. Uansett, jeg hadde ikke lagt noen planer så det var greit for meg.

Les mer «Skilsmissebarn»

Mobilblogg

Dette er en mobil bloggpost. Den er forfattet vha en wordpress-klient til Android paa en G1. Saa hvis denne ramblingen naar frem til blagosfaeren er det intet mindre enn et teknologisk under!

Jeg sitter nok en gang paa bussen fra Grimstad til Oslo. Gudene maa vite hvor mange ganger jeg har kjoert denne veien, jeg kunne nok kjoert endel ganger rundt jorden ihvertfall.. Det funker faktisk overraskende bra aa blogge fra denne tingesten, fysisk qwerty-tastatur er digg. Samtidig er ogsaa en mobiltelefon liten nok til at du slipper aa ha folk som kikker deg over skuldra. En liten ulempe er dog at denne utgaven har engelsk tastaur, saa jeg burde nok blogget paa engelsk.

I morgen er det tilbake paa jobb igjen og styremoete I borettslaget. Jeg ser omtrent like mye frem til begge deler som en gris ser frem til julaften. Jeg har blogget mer, men tror jeg faar ta utkastet opp igjen paa laptopen og rette opp ae/oe/aa foer jeg publiserer det. Naa skal jeg lese ferdig den nye bibelen paa jobb; «Crossing the chasm» av Geoffrey Moore.

Nordmarka

Da var jeg tilbake etter tre døgn i nordmarka. Det vil si, jeg har vært hjemme noen timer, men måtte ha et par etterlengtede kalde og en pizza før jeg orket å ta meg til noe oppdatering! Det fristet å støvle rett inn på Frognerseteren å forlange kjøttkaker og pottiser etter jeg var kommet opp alpinbakken på Tryvann, men jeg bestemte meg for å skåne de bunadskledde menneskene for tredagers svette- og gjørmelukt, og overlot istedet gleden direkte til mine kjære medkollektivpassasjerer.

Jeg verker i føttene og skuldrene og steder jeg ikke visste kunne verke. Jeg fikk ikke en eneste fiskejævel og det regnte langt mer enn de 2-3 mm som YR.no varslet. Faktisk regnte det mer eller mindre konstant fra natt til lørdag til i natt, med noen småopphold innimellom. Jeg var kledd for 2-3 mm nedbør, ikke ca. 1000 mm. Buksene og skoa mine var horrible, men de var ikke i nærheten av den tragedien sekken min var. Jeg sverger at jeg aldri skal ta den på ryggen igjen, og  jeg håper jeg ikke har ødelagt skuldrene mine for godt (typisk det nå som karpaltunnellen var på retur..).

Primusen funket derimot utmerket, jeg vet sannelig ikke hva jeg skulle gjort uten den; det er utrolig hvor godt pulverkaffe, og rett-i-koppen kakao og tomatsuppe kan smake om man er sulten og kald! Fiskestangen funket også, og jeg kan vel vel ikke gi den skylden for at jeg ikke fikk fisk (men jeg velger å gjøre det allikevel). På tross av all faenskapet så føler jeg allikevel at ikke alt var forgjeves. Fredagskvelden var nydelig; jeg lagde bål (og fikk fyr på første forsøk!) og grillet backup-pølser. Ikke minst fikk jeg god tid å slappe av og reflektere. Jeg ble vel neppe noe klokere, men det føles godt allikevel. Det er noe helt spesielt med å vandre alene gjennom trolske skoger i skumringen, med bare lyden av en ugle i det fjerne, eller en sildrende bekk, og ens egen pust…

Og jeg savnet ikke Twitter & Blagosfæren i det hele tatt (nesten).

Et lite solgløtt ved solnedgang i Vestre Fyllingen.

Dessverre klarte jeg å glemme batteriet til digitalkameraet mitt, så det ble med noen skrøpelige mobilbilder. Bildet over er tatt ved Vestre Fyllingen. Det fine med bilder er at de fanger kun et øyeblikk, og denne gangen var jeg kjapp nok til å få med meg det lille øyeblikket sola stakk seg frem før den igjen ble blendet av uværsskyer. 😉

Nærmere fjernt

I mai i fjor dro jeg langt av sted på tur, til Italia. Spesielt avslappende tur var det ikke, bl.a. siden jeg reiste mye, men spesielt med tanke på at jeg konstant ble oppringt fra jobb. Så i år gjør jeg det annerledes. Jeg gidder ikke å reise langt av sted, men jeg reiser uten mobil. Jeg tar den med meg, men jeg skrur den bare på om jeg absolutt må (f.eks. om jeg blir fanget av et troll).

Destinasjonen denne helgen er Nordmarka. Planen er å bestige Kikut og fiske i Katnosa, utover det så tar jeg det som det kommer. Jeg har pakket sekk (som bikket 15 kg!) og har estimert at jeg vil kunne overleve ute i villmarken i inntil 3 døgn. Jeg har ikke vært på fottur i skogen eller fjellet siden jeg var med min far på Hardangervidda for minst 15 år siden, så jeg håper jeg husker noe av det jeg lærte da. 😉 Uansett skal det bli deilig å komme seg ut i naturen og koble av litt.

Linux love

I love how some people praise Ubuntu Linux on the desktop, yet cannot even get a decent picture output when hooking the laptop up to a projector. Then they will usually go on mumbling something about «buggy hardware» or whatnot. I’ll just stick to hitting Fn+F8, or F5 in PowerPoint, it «just works».

I used Ubuntu on a laptop briefly a couple of years ago. My biggest complaint with it was that sleep-to-disk and sleep-to-ram was not working properly. I could put the computer to sleep, but it would not wake up again, unless I used graphics without OpenGL acceleration enabled. So I had to choose between 3d graphics or working sleep modes. It surprises me to hear from new Ubuntu Linux converts that this basic shit still is not working properly! If it’s a laptop, this is absolutely bare-bone functionality. How can it be so godamn hard?

At work we have a whole Wiki page explaining how to install the Cisco VPN client on Linux (involving installing kernel headers and running through a command-line installation procedure). For OS X and Windows it’s a two sentence instruction. Amusing.

Don’t get me wrong, Linux is nice for some stuff. Heck, I even have it installed on a machine and use it daily. I just don’t get the point in using it, just for the sake of using it. Windows is still working fine for me on my laptop, and all the good shit that’s worth having on Linux is ported to win32 anyway so I won’t be downgrading to GNU/Linux anytime soon. Afterall, I’ve got better things to do than compiling headers and tweaking Spotify to run under Wine; like blogging for instance.