Halvmaraton

Jeg fikk endelig fremkalt bildene mine fra halvmaraton (omtrent samtidig som jeg endelig har restituert meg), og som bildet tydelig viser betrakter jeg fullføring av halvmaraton i Oslo Maraton i seg selv som en seier.

Maraton
Vinner i Oslo Maraton (like etter tok jeg en Aylar og besvimte litt for å skape oppstandelse)

At tiden ble på 1:40:57, over 4 minutter bedre enn jeg hadde turt å håpe på og over 15 minutter bedre enn i 2008-versjonen, var heller ikke å forakte, men aller viktigst var det at jeg ble den raskeste løperen fra Skeptikernes Landsforbund. Kanskje har jeg vært mer utslitt før, men jeg har nok aldri hatt så vondt i kroppen etter et løp. Når jeg sluttet å løpe etter over 21 kilometer på asfalt og brostein føltes det som om hofter og knær var most til gele – ingen god følelse akkurat. Likevel, med litt hardere trening tror jeg at jeg kan løpe enda litt raskere, og kanskje skal jeg melde meg på igjen til neste år, eller kanskje det nå er på tide å gå for helmaraton i London, New York, eller kanskje Pyongyang?

Reklamer

Tomat. Nam.

I dag fant jeg ut at det endelig var tid for å høste frukten av det jeg sådde i våres. Tomatplanten har hatt en tøff sommer da jeg var bortreist lenge og vikargartneren ikke hadde mulighet til å ta like mye omsorg for Tommy Tomat som meg selv. På tross av at busken min hadde en nær-døden-opplevelse klarte med litt vann og en god porsjon smisk å få den på stilkene igjen. Den har hatt én rødlig tomat en stund nå, men idag bestemte jeg meg for at den var rød nok.

Tomat
Tomat til lunsj

Størrelsen var kanskje ikke allverdens, men smaken var upåklagelig! Planten har enda endel grønne tomater og kanskje de kommer seg raskere nå som jeg har tatt av den rød?

Se livet til Tommy Tomat i bilder her!

Rapport fra villmarken

Riksvei 4
Forsering av motorvei

Inspirert av min forrige tur til Nordmarka foreslo Håvard at vi skulle ta en tur sammen ut i den villeste Oslo-villmarken – Nordmarka, noe jeg selvsagt syns var en strålende idé! Vi satset på å dra denne helgen (6. august), eller neste (13. august), litt avhengig av været. Værmeldingen denne helgen så tålig bra ut, med unntak av fredag, som det var meldt 20mm eller såder. Siden jeg aldri stoler på værmeldingene og det regnet hunder og katter på fredag ettermiddag, bestemte jeg meg for å avlyse hele greia. Bare en halvtime senere så sluttet det brått å regne og det begynte å klarne opp. Ubestemmelig og klar for å komme meg ut av byen som jeg var, så var det bare å avlyse avlysningen igjen. Etter å ha gjort noen helt nødvendige innkjøp av regntøy for sikkerhets skyld og etter å såvidt mistet en togavgang var vi endelig på vei. På toget viste det seg at stasjonen vi hadde antatt som utgangspunkt, Stryken, ikke lenger var tilgjengelig. Vi måtte derfor velge å gå av på stasjonen før eller etter.

Continue reading «Rapport fra villmarken»

Solskogen

Duckers DJ-ing i Darklite-baren

Været i Grimstad var grått og jeg hadde ingen planer for kvelden så i det rette øyeblikket så jeg mitt snitt til å spørre min mor om å låne bilen hennes og ta en liten tur, til Solskogen i Ås. Responsen var positiv og ca. kl 16 var jeg avgårde.

Jeg fikk også koordinert med Håvard som var i Oslo. Han var ikke engang klar over at partyet skulle holde sted denne helgen, men fikk allikevel booket om planer, pakket snippsekken sin kjapt og hoppet på toget til Ås. Kjøreturen gikk greit, men det tok litt lenger tid enn forventet (spesielt siden jeg akkurat kom for sent til ferga, selvfølgelig..), så Håvard var fremme litt før meg. Jeg var positivt overrasket over hvor mye folk det var. Mange kjente fjes og god stemning. Darklite hadde nok engang overgått seg selv med medbrakt campingvogn med bar, SidBox og flipperspill. Kaktusen spilte en meget habil konsert rundt midnatt.

Partyhallen

Dessverre måtte mor ha bilen tilbake igjen idag, så det ble en relativt rolig kveld og tidlig avreise idag. Håvard satt på nedover siden han skulle til Mandal. Ble tid til et lite stopp for bading på Jeløya på veien hjemover også.

Nes camping, Jeløya

Stabilt party. 🙂

Arbeidsferie

Enda et lass med bord..

Jeg kom til Grimstad på mandag kveld, og med unntak av en liten fisketur på tirsdag kveld har jeg stort sett jobbet, i heimen. Barndomshjemmet renskes opp. Mamma har overtatt huset og pappa har mange tonn med stash som har samlet seg opp gjennom de siste tre tiårene. Neste år skal det selges, og mamma flytter til ny leilighet i byen, i gata der hvor hun vokste opp. Det er litt vemodig og litt rart, men jeg selvfølgelig glad på hennes vegne. Jeg skulle selvsagt ønske at vi kunne beholdt huset, spesielt med tanke på alle de historier jeg har hørt om alle som har angret på at de solgte, eller på annen måte mistet sine barndomshjem. Selv min mor har jo ved flere anledninger klaget over at hun gav slipp på barndomshjemmet hennes i Tønnevolds gate i sin tid.

Sykkelskuret på østsida av huset

I teorien hadde jeg kanskje hatt råd til å ta over huset, men med jobb i Oslo er det ikke realisertbart. Da måtte i tilfelle lyntog vært en realitet idag, og ikke bare, drøm og fa-fa-fantasier. Jeg har heller ikke spesielt lyst til å flytte fra Oslo. Kanskje er det like greit. Hus er jo tross alt først og fremst et sted man bor for å ha tak over hodet. Minnene forsvinner jo uansett aldri; og jeg har mange gode minner fra huset på Roresanden. Her bodde jeg fra jeg var 0 til 25 år (med unntak av en liten utflukt som 18-åring). Men nå er jeg altså i full sving med å demontere store deler av det.

Jeg har brukt over 30 timer de tre dagene jeg har vært her på å demontere sykkelskur, hyller, rydde og kjøre søppel.

Sykkelskuret måtte gi tapt etter to timers intens banking og stønning

Det er vanvittig hvor mye det er som må gjøres når de voksne flytter fra hverandre og hus skal ordnes opp i. I går rensket jeg det siste som var igjen i verkstedkjelleren til pappa. Det var rart å se det bare stå nakne betongvegger, med noen malingsflekker hist og pist, igjen. Her husker jeg pappa klippet håret mitt når jeg var liten og senere stod jeg her og pusset og malte bilfelger til den første bilen min. Verkstedet til pappa har alltid vært en spennende og mystisk del av huset, fylt av sveiseapparater, dreiebenker, batterier, syrer, maling, metallplater, treverk og dusinvis av skuffer med skruer, motorer, radioer, og så videre..

Ikke mye igjen i kjellerverkstedet..

På tross av at det er litt merkelig finner jeg også glede i det fysiske arbeidet i seg selv. For en som tilbringer åtte timer om dagen foran en skjerm på et kontor (og vanligvis enda flere timer foran en skjerm hver dag..), så er det en deilig form for avveksling å virkelig få brukt kroppen.

Det føles på mange måter litt mer «riktig» å utføre denne typen arbeid, og selv om jeg bruker mye av tiden på å rive ned ting, føles det også på sett og vis som konstruktivt arbeid. Kanskje er det noe i klisjeen om å glede andre osv? Kanskje må man bryte ned og rive opp for at noe nytt skal gro? Man må jo som kjent «knuse noen egg for å lage en omelett.»

Fisketur

Jeg kom til Grimstad for sommerferie/arbeidsferie på mandag kveld, litt forsinket av ymse gode grunner. Hele tirsdagen gikk vekk til å rydde vekk plank som vår snekkervenn Tommy har revet av huset for å legge ny kledning på store deler av ytterveggene. Mot slutten av dagen fikk jeg allikevel en sjanse til å ta en liten fisketur.

Jeg hadde vært innom Intersport tidligere på dagen for å finne noe passende fiskeutstyr; det var ingen stor utfordring i og med at det eneste de hadde var noen regler til 49,-. Usikkerheten var stor om hvorvidt det ville være mulig å få fisk på disse krokene direkte, uten å noe fiskemat på dem. Jeg har «hørt» (altså lest på Internettet) at det skal være mulig uten mat på krokene, så jeg bestemte meg for å ta sjansen. Jeg dro ut i halv åtte tida og dorget rundt et par timer, fin terapi, men foruten ett napp var det temmelig resultatløst. Det begynte å bli mørkt og jeg bestemte meg for å tøffe innover og ha snøret hengende ute. Akkurat i det jeg fant ut at jeg ihvertfall måtte knipse dette bildet av solnedgangen så beit det:

Da jeg hadde fått et napp tidligere på kvelden, nølte jeg og endte opp uten resultat. Jeg nektet  å la det skje igjen, og istedet bredde panikken seg raskt.. Husk at jeg kan aldri huske å fått fisk siden jeg gikk på barneskolen og lå med pilk på brygga i byen (og det var ikke spesielt vanskelig..), så dette  var naturlig nok en meget dramatisk begivenhet! Jeg kastet kamera fra meg, halet og dro som en gal, snøret vaset seg til rundt omkring i båten, men det gjorde ingenting, for dette skulle opp samma f! Ganske snart så jeg den blanke buken på fisken velte seg under overflaten. Jeg fikk halt opp de siste par meterene med snøre, og kastet fisken over rekka. Som om ikke det var nok så kom det jaggu en liten makrell på en krok rett bak også.

Naturlig nok stod jubelen stod i taket og stemningen var elektrisk i det øyeblikket jeg triumferende kunne plante kniven i nakken på fisken!

Enkelte vil kanskje stille spørsmål ved suksessgraden til en fisketur på to timer med et nettoresultat på én stk. sei på en drøy kilo og en liten makrell, men for meg var det utvilsomt en milepæl og en stor triumf som på ingen måte kan underdrives!

Fikk først stekt og spist fisken til kvelds idag, og det smakte selvsagt helt fortreffelig med bernaisesaus og sørlandschips til! 🙂

Tomatbusk #2

Tomatbusken er bare én uke gammel, men den har vokst noe helt vanvittig! Jeg har bare vannet den en gang og allerede begynner bladene å touche kantene av krukken og det har kommet bittesmå knopper i midten av den. Dette er jo helt rått, fortsetter det sånn må jeg kanskje få tak i noen pinner den kan holde seg fast i løpet av neste uke. Har forresten hørt rykter om at de knoppene som kommer skal knipes av, kan det virkelig stemme?

Tunnelløpet

Da har jeg overlevd mitt andre 10K-løp i år (og noensinne), Tunnelløpet. Jeg forstod det slik at løpet skulle gå i den nye senketunnellen i Bjørvika, men det så ikke ut til å være tilfelle. Istedet løp vi  frem og tilbake i noen andre av de nye tunnelene der. Det var ganske forvirrende. Ca. 3 KM av løpet gikk inne i tunnellene og det var ikke noe stor forskjell på å løpe der, kontra å løpe utendørs. Bortsett fra det heftige ventilasjonsanlegget som bråkte noe infernalsk, men med tanke på at det skal dytte dritten fra hundretusenvis av biler godt opp i Oslo-lufta så må det vel det. Forholdene var ellers ganske gode, overskyet og opphold er ideelt for løping. Selv om det gjerne kunne vært et par grader varmere for min del.

Målet mitt var å løpe raskere enn på Sentrumsløpet og helst under 45 minutter. I begynnelsen av løpet hadde jeg imidlertid nok med å bekymre meg om jeg kom til å fullføre da jeg kjente en faretruende kommende krampe i høyrebeinet. Etterhvert forsvant den trusselen, bare for å komme tilbake i venstrebeinet. Det kjentes imidlertid ikke like pressende der så da var det bare å kjøre på. Jeg kjørte min spesialutviklede strategi som går ut på å finne en passende hare som løper akkurat litt raskere enn det jeg syns er passende tempo, og bare prøve å henge på den. De første kilometerene gikk radig unna, men ikke lenge etter jeg hadde passert 7KM-merket begynte det å bli alvorlig tøft. Herfra og utover var det rett og slett bare å løpe på vilja. Den har jeg heldigvis ikke vondt i, så det gikk bra denne gangen også, utrolig nok. Jeg hadde også en seig jævel som jeg hang på og prøvde å riste av meg på slutten, men jeg måtte gi tapt for ham på de siste 500 meterene. Det var litt bittert.

Tiden ble til slutt på 43:04. Det er godt under 45 minutter og over 3 minutter raskere enn jeg var på Sentrumsløpet, så det er jeg strålende fornøyd med! Det beste er at jeg har nylig vært syk og fortsatt er litt rusten, og dermed ikke har fått trent så mye som jeg skulle ønsket, så jeg føler at jeg har enda mer å gå på. Nå har jeg imidlertid ikke noe løp på programmet før Oslo Maraton i slutten av September, men det spørs om jeg ikke må finne en passende 10K en gang før det. 🙂

Tomatbusk

Etter jeg var i Grimstad tidligere i vår og plantet hekk ble jeg så insipirert at jeg fant ut at jeg også måtte la mine grønne fingre få utfolde seg i Tigerstaden. Jeg har imidlertid ikke et like stort område å boltre meg på, men jeg har i det minste en liten balkong som får en god del sol på ettermiddagene. Jeg liker tomater og det har jeg også erfaring med å dyrke siden jeg har hatt egen tomatplante tidligere (riktignok for 20 år siden, men det er detaljer). Dessverre kan jeg ikke si det samme om chiliplanten jeg fikk i vinter som jeg ikke klarte å holde liv i, selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å både vanne og prate med den. Det ble nok litt for mye av begge deler for den…

Uansett bestemte jeg meg idag for å dra en tur til Plantasjen for å gjøre et nytt tappert forsøk. Der fikk jeg heldigvis god hjelp av en fyr som tydeligvis kunne alt om tomater. Han mente det var litt sent å sette frø nå, og også enklere å begynne med en liten plante.  Så da ble det denne lille søte tomatbusken som jeg akkurat har plantet om i en 9-liters potte med et tjukt lag lecakuler i bunn og masse god jord rundt. Jeg fikk ikke helt med meg hvor mye jeg skulle vanne den, men siden Internett sa at de likte det fuktig gav jeg den en liter. Sannsynligvis var det for mye siden jorda var ganske fuktig allerede, og alt vannet så ut til å renne ut på balkonggulvet..

Jeg kommer selvfølgelig tilbake med nøye oppfølging av plantens utvikling her på denne bloggen utover sommeren (så fremt jeg ikke allerede har tatt livet av den), så stay tuned!!

Skilsmissebarn

Advarsel: Dette ble en lang post av meget personlig karakter, men siden det er min blogg så skriver jeg akkurat hva jeg vil. Selv om det verken er trendy eller fokusert.

For et par måneder siden var jeg hjemme I Grimstad en tur, som jeg pleier med jevne mellomrom. Jeg pratet litt med min mor om at hun kanskje ville ta en tur innover den påfølgende helgen. Jeg hørte imidlertid ikke noe mer fra henne før påfølgende torsdag, da hun sa hun kom på fredag. Det var noe uvanlig, siden hun alltid pleier å ringe tidligere eller ihvertfall spørre om det passer. Uansett, jeg hadde ikke lagt noen planer så det var greit for meg.

Continue reading «Skilsmissebarn»